I den 1. fasen introduseres et felles tema eller målområde, som belyses og eksemplifiseres i

forhold til ulike yrker og bruksområder innen RM. Slike temaer kan for eksempel være hygiene, kommunikasjon, HMS, bearbeiding av materialer eller råstoffbehandling.

Hensikten er å belyse hvorfor elevene skal lære det dagens tema, hvordan temaet er en del av de yrkene elevene utdanner seg til og hvordan elevene kan arbeide videre med dette grunnleggende temaet i forhold til sitt yrkesvalg . Fasen kan være kortvarig eller omfattende og ledes vanligvis av læreren.

Den 2. fasen i strategien omfatter enkle felles øvingsoppgaver innen for eksempel hygiene, som har til hensikt å sikre forståelse for tema/mål i fase 1. Fasen kan også ha til hensikt å drille inn metoder, kunnskap og ferdigheter, som er nødvendig for alle elevene i klassen. Denne fasen i strategien vil erfaringsmessig få kortere og kortere varighet ettersom året går, og for mange elever og lærlinger kan den bli helt borte, i takt med at de blir mer selvstendige, bevisste på hva de utdanner seg til og hva de vil vektlegge i eget arbeid og læring. 

I den 3. fasen arbeider den enkelte med dagens tema/kompetansemål direkte rettet mot et selvvalgt yrkesvalg/egne interesser. Oppgaven omfatter helhetlig selvvalgt og helst praktisk arbeid, hvor for eksempel hygiene er fokus for læringen, som innbefatter planlegging av faglig arbeid med begrunnelser for valgte løsninger, gjennomføring, vurdering av kvalitet og dokumentasjon på det faglige arbeidet og egen læring. En kvalitativ dokumentasjon, som viser kvalitet på arbeid og kompetanse er viktig i denne fasen, som grunnlag for vurdering og faglige samtaler. Det følger en mal for arbeidet til denne fasen (vedlegg 1), som inneholder

  1. Oversikt over hvilke skolefag som inngår i arbeidet (Felles programfag, fellesfag, prosjekt til fordypning
  2. oppgavetekst: beskrivelse av hva eleven skal gjøre/ kan velge, hva resultatet av arbeidet skal være og hva som eventuelt skal leveres inn
  3. Felles læringsmål: Kort beskrivelse av hva som forventes at alle elever skal lære av akkurat dette arbeidet (i de fagene som inngår i oppgaven). Det praktiske arbeidet kan gjennomføres individuelt eller i grupper, men kan i mange tilfeller innbefatte et samarbeid med personer utenfor egen klasse/skole.
  4. Individuelle læringsmål: Elevens eventuelle beskrivelse av hva de selv ønsker å lære av arbeidet. Disse læringsmålene er ofte knyttet direkte til det yrket de har valgt.
  5. Vurderingskriterier: Kort beskrivelse av hva som vektlegges i vurdering av arbeidet. Vurderingskriteriene er ofte en kombinasjon av det lærerne vil vektlegge (felles vurderingskriterier) og det eleven selv ønsker skal vektlegges (individuelle vurderingskriterier), basert på valgene de har gjort i oppgaven.
  6. Rammer: som kan omfatte tid, økonomi, materiell, rom, tilgjengelige veiledere osv

Dette kan være strategiens mest omfattende fase. Den skal sikre at elevenes individuelle behov ivaretas og at opplæringen blir yrkesrelevant for den enkelte elev og det yrket eleven utdanner seg til. Elevene skal i denne fasen øve seg på å stole på egne tolkninger og løsninger, gjøre valg og å ta konsekvensene av disse. De skal lære seg å involvere og å samarbeide med andre og å bygge nettverk. I denne fasen kan elevene bruke ulike læringsarenaer, kilder og samarbeidspartnere, som passer til deres arbeider. Det betyr at noen kan arbeide i bedrift/virksomhet utenfor skolen, mens andre jobber i et skoleverksted/klasserom. Fasen skal bidra til elevenes utvikling av bevissthet og kompetanse i tråd med læreplanens generelle del og kan handle om utfordringer knyttet til teknikk, effektivitet, miljø, kultur, kreativitet, demokrati, etikk og samfunnstjenlighet. 

I fjerde fase deler elevene erfaringer. Her presenter elevene arbeidene og erfaringene sine og læring oppsummeres i fellesskap. Hensikten er å oppnå en bred forståelse for temaet, for eksempel hygiene, sett i lys av elevenes ulike yrkesoppgaver. De skal lære å presentere eget arbeid og egne meninger, lytte, vurdere læring, hvilke forhold som innvirker på læringen, og de skal bli kjent med hvordan det de lærer kan brukes i ulike yrker. Ideen er også at de ulike valgene yrkesutøverne/elevene gjør i fase 3 skal gi en bred innsikt i temaet og stimulere den enkeltes interesse for andre faglige vinklinger og fordypninger. Gjennom en systematisk erfaringsdeling kan elevene utvikle et godt grunnlag for å velge vei videre i arbeidslivet eller i skolen, lære å se ting i perspektiv og å utvikle kunnskap i fellesskap med andre.

I den femte og siste fasen oppsummerer den enkelte elev sin egen læring i fase 1-4 i forhold til egne yrkesinteresser. De reflekterer over hva de har lært av eget og andres arbeid, hvilke forhold som har hatt betydning for arbeid og læring og hva erfaringene betyr for videre læringsarbeid. Vurdering av egen kompetanse innen temaet/målområdet står sentralt, som grunnlag for videre planlegging.

Som i all pedagogisk virksomhet, bør metodene med fordel varieres i de ulike fasene av arbeidet. 

 

Litteratur

Dahlback, J. Hansen, K., Haaland, G. & Sylte, A. L. (2011). Veien til yrkesrelevant opplæring

           Fra første dag i Vg1, Lillestrøm: Høgskolen i Akershus.

Nilsen, S.E., Haaland, G. (2013). Læring gjennom praksis, Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen – En grunnbok i yrkesdidaktikk, Oslo: PedLex

Sund, G.H. (2005). Forskjellighet og mangfold – muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass. Et aksjonsforskningsprosjekt med studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering. Phd-avhandling. Roskilde Universitetscenter.